Pionerarbeid

Christian Fredrik Grøners ingeniørfirma stod for planlegging av vannkraftutbyggingen i Tyssedal allerede fra de første byggetrinn, og var senere med å planlegge utbygginger og moderniseringer ved anlegget langt frem i tid. Det første utbyggingsprogrammet var Tysso II på 60-tallet.

Den mest interessante oppgaven Grøners nystartede firma fikk – og det som skulle utmerke seg mest fra hans arbeid i Tyssedal – skulle allikevel være jobben som ble gjort med Ringedalsdammen.

– Vi møter Grøner først og fremst oppe ved dammen, når den viste seg å ikke være tett nok. Det var i 1929, forteller Knut Markhus, direktør for Kraftmuseet.

Ringedalsdammen ble bygget i flere faser fra 1909-1918, men viste seg raskt å være lekk. Mange og mye ble prøvd for å stoppe lekkasjene, men ingenting førte frem – inntil Grøner og co ble hyret inn for å se på mulige løsninger. Foruten å stoppe lekkasjene fikk de også i oppgave å bedre stabiliteten og dekke til damfronten, blant annet for å hindre den sterke varmepåvirkningen fra solen.

Grøners løsning ble å prosjektere byggingen av en ny damplate på innsiden av den eksisterende dammen. Arbeidet med å støpe med glideforskaling ble startet i 1929, og det var da trolig første gang glideforskalingsteknikken ble anvendt i Norge. Arbeidet sto ferdig i 1931 og var mildt sagt vellykket.

– Det var en stor og vellykket jobb som ble ledet i samarbeid med andre, fortsetter Knut Markhus, direktør for Kraftmuseet.

Christian Fredrik Grøners arbeid gikk ikke hus forbi. I 1934 mottok han den eksklusive Sam Eydes pris, primært for sitt arbeid med Ringedalsdammen. Eydes pris ble opprettet i 1916 og belønner bygningsingeniører som har yret fremragende arbeid på det bygningstekniske området i Norge. «Prosjektet har vakt betydelig oppsikt i tekniske kretser og har vist seg å være meget vellykket» skrev oppdragsgiveren Aktieselskabet Tyssefaldene i sin 50 års jubileumsberetning.

Kulturminne

I dag er store deler av Tyssedal kraftverk fredet, ikke minst kraftstasjonen Tysso 1 ved fjorden. Kraftmuseet driver anlegget som museum, og det er regnet som et viktig kulturminne både norsk og internasjonal sammenheng. Tyssedal kraftverk er verdens eldste intakt bevarte høytrykksanlegg og ble fredet av Riksantikvaren som teknisk-industrielt kulturminne i 2000.

Begrunnelsen var at Tyssedal kraftverk var et kraftanlegg fra begynnelsen av det tyvende århundre, som var pionertiden for norsk industri og kraftutbygging. Prosjektet var helhetlig planlagt med kraftstasjon og etablering av et komplett industrisamfunn, samt at det teknisk sett var utfordrende utbygging.