Tyssedal

– stedet for fredede kraftanlegg
og selfies i verdensklasse

Han feide innom Tyssedal også, han godeste Grøner, og gjorde prisvinnende pionerarbeid. 

Foto: Pixel_co

Tyssedal

– stedet for fredede kraftanlegg
og selfies i verdensklasse

Han feide innom Tyssedal også, han godeste Grøner, og gjorde prisvinnende pionerarbeid. 

Mellom fjord og fjell ved foten av Hardangervidda ligger Tyssedal, et lite tettsted med ca. 600 innbyggere. Tyssedal er blant stedene på Vestlandet som ble transformert fra bitteliten bygd til nesten-by på nullkommaniks takket være kraftutbygging – og blant stedene hvor Christian Fredrik Grøner briljerte med ingeniørkunstene sine på begynnelsen av det tyvende århundre.

Byggingen av kraftanlegget i Tyssedal startet i 1906 og varte frem til 1918. Ved hjelp av internasjonal kapital ble veldig mye bygget på to år, fra 1906-1908. Tysso kraftanlæg, som anlegget ble hetende (senere Tyssedal kraftverk), ble bygget opp rundt Tyssovassdraget og nedslagsfeltet ligger på vestre del av Hardangervidda, hvor det ligger flere vann på rundt 1200 m.o.h. Disse har avløp til Ringedalsvannet, som ved naturlig vannstand ligger 440 moh. Med en fallhøyde på 410 meter ble anlegget i Tyssedal et av Europas første høytrykkskraftverk.

Kraftanlegget ble bygget av Aktieselskabet Tyssefaldene og initiativtaker var den norske ingeniøren og entreprenøren Sam Eyde, som ville bruke energien til industriutbygging. Allerede i 1908 begynte leveringen av elektrisitet til smelteverkene i Odda, og anlegget var i drift frem til 1989. På topp, i 1947, produserte Tyssedal kraftverk så mye som ti prosent av Norges samlede kraftutvinning.

Foto: Pixel_co

Pionerarbeid

Christian Fredrik Grøners ingeniørfirma stod for planlegging av vannkraftutbyggingen i Tyssedal allerede fra de første byggetrinn, og var senere med å planlegge utbygginger og moderniseringer ved anlegget langt frem i tid. Det første utbyggingsprogrammet var Tysso II på 60-tallet.

Den mest interessante oppgaven Grøners nystartede firma fikk – og det som skulle utmerke seg mest fra hans arbeid i Tyssedal – skulle allikevel være jobben som ble gjort med Ringedalsdammen.

– Vi møter Grøner først og fremst oppe ved dammen, når den viste seg å ikke være tett nok. Det var i 1929, forteller Knut Markhus, direktør for Kraftmuseet.

Ringedalsdammen ble bygget i flere faser fra 1909-1918, men viste seg raskt å være lekk. Mange og mye ble prøvd for å stoppe lekkasjene, men ingenting førte frem – inntil Grøner og co ble hyret inn for å se på mulige løsninger. Foruten å stoppe lekkasjene fikk de også i oppgave å bedre stabiliteten og dekke til damfronten, blant annet for å hindre den sterke varmepåvirkningen fra solen.

Grøners løsning ble å prosjektere byggingen av en ny damplate på innsiden av den eksisterende dammen. Arbeidet med å støpe med glideforskaling ble startet i 1929, og det var da trolig første gang glideforskalingsteknikken ble anvendt i Norge. Arbeidet sto ferdig i 1931 og var mildt sagt vellykket.


Newspaper, Publication, Slope
Font
Slope, Triangle, Font
Rectangle, Slope
Slope, Sky
Font
Line, Font, Slope
Rectangle
Font, Rectangle
Newspaper, Publication, Slope


«Alt dette er jo del av et fremragende arbeid. Et veldig krevende pionerarbeid.»

Knut Markhus, direktør for Kraftmuseet

Foto: Pixel_co


Foto: Pixel_co

Slope, Font, Rectangle
Map, World, Font

– Det var en stor og vellykket jobb som ble ledet i samarbeid med andre, fortsetter Knut Markhus, direktør for Kraftmuseet.

Christian Fredrik Grøners arbeid gikk ikke hus forbi. I 1934 mottok han den eksklusive Sam Eydes pris, primært for sitt arbeid med Ringedalsdammen. Eydes pris ble opprettet i 1916 og belønner bygningsingeniører som har yret fremragende arbeid på det bygningstekniske området i Norge. «Prosjektet har vakt betydelig oppsikt i tekniske kretser og har vist seg å være meget vellykket» skrev oppdragsgiveren Aktieselskabet Tyssefaldene i sin 50 års jubileumsberetning.

Kulturminne

I dag er store deler av Tyssedal kraftverk fredet, ikke minst kraftstasjonen Tysso 1 ved fjorden. Kraftmuseet driver anlegget som museum, og det er regnet som et viktig kulturminne både norsk og internasjonal sammenheng. Tyssedal kraftverk er verdens eldste intakt bevarte høytrykksanlegg og ble fredet av Riksantikvaren som teknisk-industrielt kulturminne i 2000.

Begrunnelsen var at Tyssedal kraftverk var et kraftanlegg fra begynnelsen av det tyvende århundre, som var pionertiden for norsk industri og kraftutbygging. Prosjektet var helhetlig planlagt med kraftstasjon og etablering av et komplett industrisamfunn, samt at det teknisk sett var utfordrende utbygging.

New York, London, Tyssedal

Det er ikke bare Kraftmuseet i Tyssedal som har satt stedet på verdenskartet. For innerst i Skjeggedal hvor Ringedalsdammen ligger, ligger også fjellformasjon Trolltunga – som ved hjelp av Instagram dukket opp på bucketlisten til hundretusentall mennesker for 10-15 år siden. Det har ført til at en hinsides mengde tilreisende fra verden over suser innom Tyssedal årlig.  

– Det kommer bortimot 100 000 mennesker hit hvert år nå. Turen til Trolltunga tar 8-10 timer, og mange av de tilreisende er unge. De bor i Odda og Tyssedal og andre bygder, på Airbnb og i telt på de mest utrolige steder. Omfanget er blitt så stort at man ikke ønsker flere nå, forteller Knut Markhus. 

Selv om det primært er selfies de besøkende har i tankene, kommer flere også innom Kraftmuseet.

– Noen drar rett til Trolltunga og videre til Paris eller hva som er neste stopp på listen deres. Men andre blir igjen og går på museet også, og det er jo fint, sier Knut Markhus, direktør for Kraftmuseet.

Sweco 100 år.

Les flere reportasjer om historien bak Sweco:

Font, Text

© 2021 Sweco AB

Font, Text