Rena
kartong-
fabrikk

Rena kartongfabrikk startet opprinnelig som en treforedlingsfabrikk i 1913, og begynte med produksjon av kartong i 1916.

11. mai 1916 brast dammen som var fabrikkens kraftkilde. Produksjonen ble videreført midlertidig ved hjelp av dampkraft, og først i 1923 var nok kraft på plass til å sikre full produksjon.

Fabrikken etter gjenoppbyggingen i 1943, ark.: Kristofer Lange

 I 1940 ble Rena og fabrikken bombet under det tyske felttoget. Tre år senere ble fabrikken bygget opp igjen, og kom i mange år til å være Renas hjørnesteinsbedrift.

For Grøner ble Rena kartongfabrikk et omfattende prosjekt. I tillegg til prosjektering av selve fabrikken med hollenderi, sliperi og siloer, ble også Osfallet kraftverk fornyet og utvidet.

På 70- tallet var 470 av de rundt 1700 innbyggerne i Rena ansatte på fabrikken. En av dem som jobbet på fabrikken, er Knut Mikkelsen. Som sommerhjelp i 1972 malte han hele maskinhallen, og etter ferien begynte han på«Kartongmaskin 1». Der jobbet han frem til han dro i militæret. Da han kom tilbake, fortsatte han på fabrikken, først som maskingutt og siden jobbet han seg oppover. Han ble maskinfører, lærte seg tørker jobben og satte seg inn i tremasseproduksjon. Knut jobbet på fabrikken helt frem til konkursen på 90-tallet.

– Det var et bra miljø, selv om det var ganske stor forskjell på funksjonærer og arbeidere, i alle fall i begynnelsen. Vi arbeidere var ganske mye sammen på fritiden, husker jeg.

 Og det er særlig ett minne Knut aldri glemmer.

– En dag hadde vi stopp i maskineriet, skulle jeg hente en slange til en massepumpe. Den lå i en kum, - eller det vil si: jeg trodde ikke det var en kum der, og falt rett ned i den. Der ble jeg liggende og bade i avfallsmasse. Jeg ropte på hjelp og så kom noen heldigvis til ganske raskt og dro meg opp igjen. Men den sitter i!

Hvordan tror du Rena hadde sett ut dersom det ikke var for Rena kartongfabrikk?

Det er vanskelig å si. Jeg tror ikke det hadde vært rare greiene her ute hvis det ikke hadde vært for fabrikken, sier Knut.

– Det var et bra miljø, selv om det var ganske stor forskjell på funksjonærer og arbeidere, i alle fall i begynnelsen. Vi arbeidere var ganske mye sammen på fritiden, husker jeg.

I dag har fabrikken vært stengt i flere tiår. Deler av fabrikkanlegget er revet, og moderne leilighetskomplekser har dukket opp rundt den gamle fabrikkpipen. Og selv om fabrikken ikke lenger utgjør en hjørnestein for samfunnet, finner man fortsatt spor etter gammel storhetstid. I utkanten av de gamle, flotte funksjonærvillaene der Knut en tid bodde på hybel mens han jobbet på fabrikken, ligger den gamle trafostasjonen som nå er omgjort til bolig. Der bor Kari Nergaard og familien hennes. Både Kari og mannen kommer fra Rena.

Etter en tid i utlandet ønsket de for fire år siden å flytte tilbake til Norge, og da kom over bygget som hadde ligget ute for salg en stund, slo de til.


Det er fantastisk å bo i et hus med så mye historie.

-KARI NEERGAARD

Sweco 100 år.

Les flere reportasjer om historien bak Sweco:

Font, Text

© 2021 Sweco AB

Font, Text