puddefjords-broen

puddefjordsbroen

Minutter senere lå et teppe av røyk over Bergen sentrum. 

De kom borti en kornball med et av stearinlysene, og snart sto hele bygget i flammer.


En stormfull ettermiddag i 1916 var tre arbeidere i gang med å telle varebeholdningen i en bod ute ved Murallmenningen.

bygninger
gikk tapt.

100

mennesker ble hjemløse.

1900

Store deler av Bergen ble ødelagt

Foto: Bergen brannvesen


Foto: Ukjent fotograf. (Henry Ulvatne via Bergens Sjøfartsmuseum)

Etter bybrannen ble deler av Bergens befolkning flyttet til Laksevåg. I begynnelsen krysset de Damsgårdssundet med det skranglete motorfartøyet Per.

Etter hvert ble Per erstattet av dampfergen Uren, og i 1956 ble den første Puddefjordsbroen bygget.

Som ny, sto Puddefjordsbroen på listen over de ti største betongbroene i verden.

Et 200 meter langt betongspenn holder veibanen oppe.

På veggen bak seg har sivilingeniør Steinar Knoph en orginaltegning fra 1916 av Golden Gate Bridge, den ikoniske hengebroen som forbinder San Francisco med Marin County. Tegningen er ikke en kunstnerisk gjengivelse av broen, men ingeniørens todimensjonale modell.

- Da jeg vokste opp, var det Golden Gate vi snakket om. Det er en perfekt bro. Den ble prosjektert med penn og papir for over 100 år siden, likevel står den seg den dag i dag. Broen var forut for sin tid.

Selv har Steinar vært med på å mange broprosjekter, blant annet Stolmasundet, som med spenn på 301 meter er kåret til verdens lengste betongbro. Dessuten var han med da Puddefjordsbro nummer to skulle reises på nittitallet.  Med broforbindelsen fortsatte befolkningen og arbeidsplassene i Laksevåg å øke. For å øke kapasiteten, skulle det bygges en identisk Puddefjordsbro på sørsiden av den gamle.

- Vi var involvert da den første broen ble bygget på 50-tallet, og vi hadde allerede en høy brostjerne hos Statens Veivesen.

Selv om materialteknologi og beregningsverktøy er kommet lengre, er de grunnleggende
teoriene i ingeniørfaget de samme. Betong og stål tåler like mye nå som for 100 år siden. Men Steinar kan likevel røpe at de to broene ikke er like.

- Den gamle broen er støpt i massiv betong. Da vi bygget Puddefjordsbro nummer to, lot vi betongbuene være hul for å spare vekt.

Å planlegge Puddefjordsbroen var spennende og krevende. Skipstrafikken under broen skulle gå sin gang i hele byggeperioden. Å bygge en bro i tette, gamle bymiljøer byr dessuten på noen utfordringer. For eksempel lå det et verneverdig hus fra 17-tallet akkurat der en av betongpilarene skulle bore seg ned i underlaget.

Under Puddefjordsbroen ligger et hvitmalt hus med sorte takstein. Huset har smårutede vinduer og rokokkodetaljer.

Det ble bygget i 1760 av en fransk urmaker. Siden den gang er det blitt brukt som husmorskole, skipperbolig og bydelshus. Nå er det verneverdig og fylt av gjenbruksvarer.

Huset under broen.

Kristin Kvinge er daglig leder i Norges
Miljøvernforbunds Miljømarked. Dermed tilbringer hun dagene sine under broen. I bakgården regner det aldri, så der kan bruktmarkedets dører og vinduer oppbevares. Klokken 11 titter sola frem, og da pleier Kristin å ta en kaffepause.  Overskuddet fra salget av brukte varer går til miljøvernarbeid. Blant annet med å rydde plast fra havet.

- Vi får inn ganske mye varer. Men vi ligger gjemt under broen, så det er ikke alle som vet om oss.  Det er litt vanskelig å finne huset. Det er en skjult skatt, akkurat som de tingene vi selger.

Kristin innrømmer at det er vanskelig å holde huset hvitt. Om de maler fasaden, blir den grå igjen i løpet av et par uker. Nå lar de huset bare være. Det ser uansett hvitt ut i forhold til betonglandskapet rundt. For noen år siden, arrangerte en gruppe arkitekturstudenter ved Bergens arkitektskole en musikkfestival på parkeringsplassen bak huset.

- De ville utforske de arkitektoniske egenskapene under broen og anså undersiden som en slags «katedral». De brukte parkeringsplassen bak huset som kafe, scene og matservering.  Vi lånte ut en del ting, bord og stoler og sånt. Det var skikkelig god stemning!

«Det litt vanskelig å finne huset under broen. Det er en skjult skatt, akkurat som tingene vi selger.»

-KRISTIN KVINGE

Under Broen Festivalen.

Den 29 år gamle arkitekturstudenten Bastian Duvet Haukefær har alltid vært fasinert av Puddefjordsbroen. Som tenåring snek han seg over gjerdet på Dokken og klatret på buene under broen. Likevel hadde han ikke sett for seg at han mange år senere skulle arrangere musikkfestival der sammen med studiekamerater ved Bergens arkitekthøyskole.

- Da vi oppdaget dette massive betongrommet i skyggen av byen, var det veldig givende. Vi ville synliggjøre et byrom som vi anså som underlig vakkert, men glemt. Fordi rommet ikke har en
anerkjent rolle, er det ofte her byen dytter det en ikke vil ha. Sånn sett var festivalen et ønske om å åpne opp for en dialog rundt disse rommene. For tiden sitter det mennesker under broen som byen har «forvist». Om vi ønsker en by som åpner seg for hverandre, må vi invitere alle til å være en del av byen vår.

Puddefjordsbroen betyr mye for Bastian, både som en forbindelse mellom to nabolag, som barndomsminne og som et område med utviklingspotensial.


Foto: Daniel Rognskog

«Da vi oppdaget dette massive betongrommet i skyggen av byen, var det veldig givende. Vi ville synliggjøre et byrom som vi anså som underlig vakkert, men glemt.»

-BASTIAN DUVET HAUKEFÆR

Nå bor det i overkant av 40000 mennesker i Laksevåg.


Området er blitt en del av Bergen kommune, og Puddefjordsbroen er en naturlig del av i byens landskap. 

Sweco 100 år.

Les flere reportasjer om historien bak Sweco:

Font, Text

© 2021 Sweco AB