Knut Steffensen (97)

Han ble ansatt av Grøner selv, Swecos eldste, pensjonerte medarbeider. Knut (97) ble født med ingeniørfaget i blodet – og har fortsatt et bilde av Juvassdammen som en av sine aller stolteste eiendeler.

FOTO: Øyvind Haug

– mimring fra et langt liv i vannkraftens tjeneste

- Min far var ingeniør, mine onkler var ingeniører og min fetter var ingeniør. Jeg ble foret med ingeniørprat fra jeg var bitteliten, forteller Knut Steffensen (97) fra godstolen hjemme på Bekkestua.

Knut tok ingeniørutdannelse ved den tekniske høyskolen i Zurich og fikk sin første jobb for Vassdragsvesenet, eller altså; Statkraft.

- Min karriere sammenfalt med en gullalder i norsk vannkraftproduksjon. En betydelig del av norsk vannkraft ble bygget mellom 1950 og 1990. Etter krigen skulle vi jo bygge opp landet, sette i gang næring og industri, og da trengte vi energi. Vi er så heldige fordi vi har mye vann og store fall her i landet.

Flash photography, Nose, Eye, Jaw, Gesture, Wrinkle

FOTO: Øyvind Haug

Altadammen - Ikke bare drømmeprosjekter

Knut har vært involvert i mange prestisjeprosjekter. Blant de mest kjente prosjektene for hvermannsen er nok utbyggingen av Altadammen (link til Altadam-saken). Striden rundt utbyggingen utspant seg fra slutten av 60-tallet til begynnelsen av 80-tallet. Ingen kraftutbygging i Norge har vart så lenge, blitt så debattert eller utløst så mye engasjement og drama.

- I starten av karrieren min var anbudsmaterialet et lite hefte. Der sto alle betingelser og alt mulig. Da jeg sluttet var et anbudsmateriale et helt bibliotek. Det var en rekke bind. Det var alt fra næring til natur og miljø, mimrer Knut.

Tyssedal – stedet for fredede kraftanlegg og selfies i verdensklasse

Natural landscape, Water, Sky, Cloud, Mountain, Lake, Watercourse, Bank

Les også:

Utbyggingene i Tyssedal

- Jeg var involvert i utbyggingen i Tyssedal i Hardanger. Det ble bygget tre store industrianlegg innerst i Sørfjorden. I fjellene ovenfor ble kraftverkene som forsynte industrien med strøm, plassert. Flere av kraftverkene ble bygget i fjell, og jeg var prosjektleder for Tysso 2.

Knut snakker med entusiasme i stemmen.

- Da jeg var ung mann, visste jeg at vannkraft ville bli stort! I gamle dager bygget vi kraftverk «i dagen». En kraftstasjon var en svært monumental bygning. Mange kraftselskaper la sin ære i å ha bygget en flott kraftstasjon. Den gamle stasjonen i Tyssedal ble bygget helt nede ved vannkanten, og i den lå det mange turbiner. Da de holdt festspillene i Hardanger, hadde de alltid en konsert inne i Tyssedal kraftstasjon.

Noe av det siste Knut var med på før han gikk av med pensjon, var en underjordisk kraftstasjon som ligger rett bak den gamle Tysso 1. Der ble flere turbiner erstattet av en ny maskin med samme kapasitet.

- Vi formulerte hele anlegget, fra selve kraftstasjonen til demningene langt innover i fjellheimen. Vi hadde målinger i vassdrag for å vite hvor mye vann som gikk i elva og laget et kunstig volum ved hjelp av en demning. Dette måtte beregnes ut ifra svingningene i vanntilførselen. Var det tørke, måtte vi tappe av magasinene, og når snøen smeltet ble magasinene fylt. Vanntilførselen er ujevn, og da må vi utjevne med demninger.

Altadammen

Water resources, Natural landscape, Sky, Cloud, Mountain, Plant, Green, Azure, Highland

Les også:

Guruen Grøner

Knut begynte i Grøner – et selskap Sweco senere kjøpte opp – på begynnelsen av 50-tallet.

- Jeg var ansatt av selveste Christian Fredrik Grøner i 1952. På den tiden hadde vi sånne guruer, de som startet konsulentfirmaer og som man helst ikke burde motsi. Christian var nokså streng. Når han betalte ut lønn kom han til hver enkelt ingeniør med en bunke sedler. Da sto beløpet skrevet med blyant i margen øverst på seddelen.

I busjen

Hva mer enn engasjement for jobben har holdt Knut gående gjennom et så langt yrkesliv?

- Noe av det som gjør at jeg er såpass sprek er at jeg har gått i fjellet hele min yrkestid. Her er det ikke snakk om å følge stier, du går rundt i busjen. I Tyssedal var det stupbratte fjell. Så gikk vi rundt og fant plasseringene av dammer og tunnellpåhugg og tilpasset dem i terrenget. Vi markerte det på kartet, målte opp nøyaktige plasseringer og begynte prosjekteringen.

Dette var nemlig lenge før man suste rundt i helikopter.

- I Tyssedal var det bare taubane. Eller vi måtte gå. Det var også en trallebane. Den fikk oss opp i høyden, men vi måtte gå det siste stykket inn til anleggene.

FOTO: Øyvind Haug

Forehead, Chin, Style, Black-and-white, Wrinkle

Knut mimrer tilbake til en ganske annen kontorhverdag.

- Vi satt i Dronningens gate, det var fire rom pluss resepsjon. Vi var ikke mer enn en seks-syv stykker. Da var det full fart med kraftverk. Grøner senior hadde sitt eget kontor. Den gang var vi «Dis». Alt gikk på etternavn. Så sa han: Ja, hvordan er det? Vil De gjerne begynne her? Jeg er interessert i en annen jobb også, sa jeg. Så jeg må tenke på det. Hvor mye får De betalt der da, spurte han. Så sa jeg det at jeg fikk 900 kroner i måneden. Ja, her får De 950, sa Christian Fredrik Grøner, så når kan De begynne? Da var det liksom selvsagt.

Knut synes det var helt greit å jobbe for Grøner, og ble der i nesten hele karrieren sin. Etter hvert måtte Grøner jr. overta roret etter faren, og Knut samarbeidet tett med ham. Da også Grøner jr. døde, tok Knut over vannkraftavdelingen.

- Firmaet hadde da mange fagområder. Bygg og miljø og kommunalteknikk. Vi hadde også folk som jobbet med oljeplattformer. Vannkraft var den største avdelingen, og vi jobbet mye i utlandet i tillegg til i Norge.

Digitalisering

I hele sin yrkeskarriere beregnet Knut styrken på dammen så den skulle tåle en flom, med penn, papir, regnestav, tegnebrett og gammeldagse regnemaskiner. Alle anlegg ble tegnet med blyant. De hadde linjaler og tegnemaskiner, men ikke datamaskiner.

- Det var først i mine siste år at vi begynte å eksperimentere med data. En av oss skulle prøve PC og en annen skulle prøve å tegne på data. Jeg syntes det var spennende med noe nytt, men jeg syntes også at vi mistet mye av følelsene for konstruksjonenes virkemåte. En kraftstasjon er en bygning med en masse detaljer. Jeg syntes ikke det var så lett å holde oversikten over alle delene i en konstruksjon når jeg tegnet ved hjelp av data. For meg føltes det bedre å kunne stå å gruble litt ved tegnebrettet og være kreativ. Fra starten av tegner heller ikke en arkitekt med data, gjør han vel?

Selv om mye har endret seg siden Knut prosjekterte vannkraftverk, er prinsippet bak disse store batteriene de samme:

- Høyde x vannmengde = energi. Det kan jo ikke forandres. Men klimaendringer vil medføre mer eller mindre tilgang på vann, og mange av de kraftverkene og demningene jeg var med på å bygge opp i løpet av min karriere må rehabiliteres så de er rustet for 100 nye år.