Altadammen
Norges mest dramatiske kraftutbygging
FOTO: Pixel & Co
Den største, norske politiaksjonen i fredstid oppsto i forbindelse med utbygging av Altadammen. Hva handlet ståheiet om, og hvordan opplevdes konflikten for dem som jobbet med dammen?
Altadammen i Indre Finnmark er Norges høyeste dam med sine 145 meter og en damkrone med lengde 150 meter. Dammen er allikevel mest kjent for sin hovedrolle i Altasaken – en politisk strid som utspant seg fra slutten av 60-tallet til begynnelsen av 80-tallet. Ingen kraftutbygging i Norge har vart så lenge, blitt så debattert eller utløst så mye engasjement og drama som utbyggingen av Alta kraftverk. Sweco/Grøner var involvert i byggingen med detaljprosjektering og byggekontroll.
«Vi var her først»
I begynnelsen var det vernet av uberørt natur, en av Norges beste lakseelver og Nord-Europas største canyon som fikk folk til å reagere på utbyggingsplanene. Helt siden middelalderen hadde Altalaksen vært ettertraktet blant alt fra svenske handelsmenn til det danske slottet. Nå var det kanskje slutt.
Etter hvert fikk samenes rettigheter mer oppmerksomhet. Gjennom historien hadde samene blitt fratatt landområder og rettigheter bit for bit, og mange hadde måttet tvangsflytte. Kulturelt sett hadde de lenge blitt trakassert og sett på som primitive og underlegne. Elva mellom Kautokeino og Alta flyter gjennom et landområde hvor samene hadde drevet med rein, fiske, jakt og sanking i tusenvis av år. Nå var livsnerven truet – og det var på høy tid å tale samenes sak.
Tross oppstusset ønsket norske politikere å utnytte krafta i elva. Det var industrioptimisme i Norge, og politikernes viktigste oppgave var tross alt å bygge landet og skape arbeidplasser. Samtidig var det stor mangel på kraft i Finnmark fylke. NVEs løsning var å demme opp vassdraget og danne en 56 km lang innsjø mellom Alta og Kautokeino. Det ville legge den samiske bygda Masi under vann. I en tid hvor politisk engasjement og vern av minoriteter var i skuddet – var det nødt til å bli protester.
Bomber og sultestreik
Rundt 1980 raste striden som verst. Folkeaksjonen mot utbygging hadde på det meste 100 lokallag og 20 000 medlemmer. Engasjementet kom fra alle deler av landet. Mens noen sultestreiket foran Stortinget, strikket andre varme ullplagg til aksjonistene i Stilla der kraftutbyggingen skulle starte. I 1981 hadde 800 demonstranter samlet seg der, hvorav flere hadde lenket seg fast i 30 minusgrader.
Den største kampen om utbyggingen utspant seg allikevel i massemediene. Saken ble dekket i det vide og det brede i både lokale, nasjonale og internasjonale medier. All oppmerksomheten bidro til at folk fra mer enn 20 ulike nasjoner reiste den lange veien til Alta for å delta i demonstrasjonene.
Da rykter om bomber spredde seg og frykten for ekstremister og voldelige konfrontasjoner eskalerte, bestemte myndighetene å sende 600 politifolk for å iverksette den største, norske politiaksjonen i fredstid mot demonstrasjonen. Alle aksjonistene ble fjernet og bøtlagt – flere av dem fengslet.
« Jeg synes ikke Altautbyggingen var så ille. Her var det snakk om å bevare vannføring i elver. »
– ROAR STENSRUD
Senior prosjektingeniør i Sweco
«Hvis ikke jeg gjorde det, ville det være noen andre som gjorde de»
– ROAR STENSRUD
Senior prosjektingeniør i Sweco
Hvis ikke jeg, vil noen andre
I 1982 slo en enstemmig rett fast at Stortingsvedtaket var gyldig, og alt håp om å stoppe utbyggingen var ute. Høyesterett gav klarsignal til utbygging, og i 1983 var byggingen godt i gang.
Det betød ikke dermed at det var enkelt. Mange av dem som jobbet med utbyggingen følte seg truet. Det var en uhyggelig stemning i bygda og flere fortalte at de var konstant på vakt.
Roar Stensrud jobber i dag som senior prosjektingeniør i Sweco. På slutten av 80-tallet fikk han jobben med å tegne Altadammen. Han var selv opptatt av miljøvern.
– Jeg opplevde at jeg måtte forsvare meg. Sånn jeg tenkte på det, var dette en jobb vi fikk i vårt firma. Hvis ikke jeg gjorde det, ville det være noen andre som gjorde det, forteller Roar.
«La elva leve»
Måten dammen ble bygget på var identisk med Førevassdammen, som også er prosjektert av Grøner. Den var godt i gang da de begynte å bygge Altadammen på tilsvarende måte.
For å verne om mennesker, dyr og natur ble det satt strenge krav til minst mulig inngrep under utbyggingen. Det ble foretatt bevisste valg av damtype og arbeidsmetoder, som for eksempel å montere to store tårnkraner, en på hver side av dammen, i stedet for å sprenge hyller i fjellsidene med plass til store vinsjer og rigg for helikopter. For å skåne områdene på nedsiden av dammen og terrenget rundt, ble betongen til dammen produsert på stedet og deler av produksjonsanlegget plassert inne i fjellet. For å regulere temperaturen på utløpsvannet ble det lagt inn to inntaksnivåer i dammen, slik at temperaturen i driftsvannet tilsvarer vanntemperaturen i elva nedenfor i størst mulig grad. Det var av hensyn til laksen. Vanligvis legger man inn ett inntak.
VERNET OM NATUREN: For å verne om mennesker, dyr og natur ble det satt strenge krav til minst mulig inngrep under utbyggingen. FOTO: Pixel & Co
– Jeg synes ikke Altautbyggingen var så ille. Her var det snakk om å bevare vannføring i elver. Disse magasinene; det var en periode man fikk store reguleringshøyder. Altautbyggingen ble også redusert i forhold til det som opprinnelig var planlagt, en liten reguleringsvariasjon. Intensjonen var at variasjonene ikke skulle være så store. Altaelven er en viktig lakseelv, sier Roar.
Pisket stemning
Knut Tjugen var nyansatt i Grøner i 1986 da han skulle være ferieavvikler for damkontrollen i Alta. Før han startet i Grøner, jobbet han i Statskraftverkene. Sånn han oppfattet det var konflikten knyttet til Altadammen basert på misforståelser om det utbyggingsalternativet som var bestemt, og en vilje til å piske opp stemningen.
– Når man lager forslag til prosjekteringsmodeller, utarbeides flere alternativ. Motstanderne av Altadammen grep tak i maksalternativet og sablet det ned. Men det stemmer ikke at det var planer om å legge hele Masi under vann, sier Knut.
Han fortsetter med å fortelle at mannen som ledet generalplankontoret laget materiell som forklarte planene og sendte det til NRK for å oppklare tingenes faktiske tilstand. Men den konvolutten kom tilbake til Statskraftverkene – uåpnet!
VERNET OM NATUREN: For å verne om mennesker, dyr og natur ble det satt strenge krav til minst mulig inngrep under utbyggingen. FOTO: Pixel & Co
I retroperspektiv
I 1987 ble Alta kraftverk satt i drift. Mer enn ti år med protester og motstand hadde ikke klart å hindre utbygging av dammen. Selv om elva ikke ble ødelagt, mente mange at den aldri ble den samme – men kun var et mønster av en lakseelv som kunne ha blitt bevart.
I motsetning til mange miljøaktivister, opplevde samene at de vant. Altasaken ble et vendepunkt for samefolkets historie. All oppmerksomheten saken fikk, bidro til at mange samer følte seg tryggere og mer akseptert som mennesker. Saken fikk også stor betydning for utviklingen av norsk samepolitikk.
Sweco 100 år.
Les flere reportasjer om historien bak Sweco:
© 2021 Sweco AB