Fra 1975 til 1986 jobbet Sweco-veteran Knut Tjugen med utbyggingen av bekkeinntaket i Førrejuv.
Nesten 40 år senere er den nå vel 70 år gamle Tjugen igjen blitt engasjert i bekkeinntaksprosjektet.
Ulla Førre
På den tiden bekkeinntaket i Førrejuv ble bygget, var Knut ansatt i Statskraftverkene, det som i dag heter Statkraft. Hans rolle var å delta i planleggingen og detaljprosjekteringen. Det var et ganske omfattende arbeid. Da Knut begynte å jobbe i Grøner i 1986, tok han med seg kopier av tegninger av dammer og andre konstruksjoner han hadde jobbet med, for å ha glede av disse senere. Det skulle vise seg å komme til nytte.
Nesten førti år etter oppføringen skal bekkeinntaket rehabiliteres. Flere av tegningene som i 2021 fulgte med forespørselen fra Statkraft, er tegnet av nettopp Knut. Dessuten kunne han legge frem flere notater fra utbyggingen på 80-tallet som Statskraft selv ikke kunne finne i sine arkiver. Dermed ble det stor gjensynsglede fra begge hold.
– Jeg mener Knut og den kompetansen og førstehåndskunnskapen han tilfører er en av hovedgrunnene til at vi vant prosjektet. Det er artig at tegningene dukker opp igjen nå. Uten Knut hadde vi ikke nødvendigvis fått jobben. Statkraft ble trygge på at vi har mye kompetanse på dette området, forteller gruppeleder Snorre Magnus Mossing.
Hans Erik Trongkleiv (29) er prosjektleder i rehabiliteringsprosjektet og er omtrent på samme alder som Knut var da han jobbet på prosjektet på 80-tallet. Han setter pris på å ha med senioren på prosjektet.
– Det beste med Knut er at han er grundig, dyktig og er flink til å ta med meg. Jeg prøver å lære av Knuts punktlighet. Det prøver jeg å ta med meg. Jeg lærer også mye av hvordan Knut kommuniserer med kunden og hvordan han legger frem løsninger.
– Han som var min overordnede på Ulla Førre-prosjektet var til tider svært pirkete, skyter Knut inn. – Hver gang jeg kom inn med en tening i henhold til forrige diskusjon, fant han på noe nytt å tilføre, slik at jeg måtte lage en helt ny tegning. Det jeg lærte av ham var å ta med en papirkopi og la ham tegne på den, og siden signere på folien som var den gangens originale tegningsutgave.
Ringen er sluttet
På 70-80 tallet gikk Knut fra det ene bekkeinntaket til det andre, og klatret bratte skråninger for å komme frem. For en liten tid siden var han med på befaring igjen. Denne gangen satt han i helikopter og dingla høyt over bekkeinntaket i Førrejuv han var med å prosjektere.
Med dagens øyne, burde bekkeinntaket vært dimensjonert annerledes i sin tid?
– Det kan godt hende, men det var ikke så enkelt å forutse på 70-80 tallet. Dagens drift av Ulla Førre-anleggene har andre behov knyttet til bekkeinntaket i Førrejuv enn det som opprinnelig lå til grunn.
GAMLE BEREGNINGER I NY DRAKT
Knut Egil Solibakke Mo er 26 år og nyutdannet ingeniør rett fra NTNU. I fjor begynte han i Sweco og i disse dager jobber han med å overføre Grøners analoge notater og beregninger fra 50-tallet over på en digital plattform.
– Innenfor fagfeltet mitt er det et stort og godt miljø av både seniorer og juniorer i Sweco, blant annet læreren min fra NTNU som jobber i Sweco, forteller Knut Egil.
I forbindelse med oppføringen av en ny dam jobber Knut Egil med å undersøke om denne dammen fortsatt tilfredsstiller dagens krav.
– Det blir større flommer, som betyr at vi får nye flomverdier, forteller Knut Egil.
Føler du deg som en mer «ekte» ingeniør når du sitter med disse gamle arkene?
– På en måte, ja. Det er nettopp fordi man tydeligere ser hva som ligger bak fremfor når du plotter inn en verdi eller en strek i et dataprogram.
Fantes det noen fordeler ved å jobbe på den gamle måten, før datateknologien og automatisering gjorde sitt inntok? Har man mistet noe på veien?
– Man mister kanskje litt innsikten i det som ligger bak resultatet. Tidligere gikk man nok litt dypere inn i hvordan konstruksjonen virker. Man måtte dele det opp mye mer før man satt det sammen igjen. Dermed fikk man også bedre detaljinnsikt i de ulike aspektene ved konstruksjonen man jobbet med, og hvordan alt henger sammen. I dag ser vi på alt sammen samlet.
Støter du på noen utfordringer som har med det manuelle arbeidet å gjøre?
– Denne konstruksjonen er ganske avansert. Beregningene her er gjort ut ifra at man skal gjøre forenklinger, og hvordan man da skal gå frem. Det handler om å forstå forløpet; det begynner med at man trenger en dam, så finne ut hva slags dam man skal ha, så hvordan man skal gjøre betraktninger som får frem en konstruksjon som sparer mest mulig materiale og som er egnet til det stedet dammen skal ligge. Og så skal man ende opp med hvilke dimensjoner man trenger.
Ville resultatet av dammen blitt annerledes hvis man bygget den i dag?
– Man ville nok gjort endringer i henhold til dagens strengere krav, men sett på dammen som helhet så tilfredsstiller den dagens krav.
Det betyr at ingeniørarbeidet fra 50-tallet står seg i dag?
– Ikke bare det, dammene som ble bygget på tidlig 1900-tallet klarer seg også fortsatt. De trenger riktignok reparasjoner og rehabilitering innimellom, men selve konstruksjonene står støtt som fjell.
FOTO: PixelCo
«De trenger riktignok reparasjoner og rehabilitering innimellom, men selve konstruksjonene står støtt som fjell.»
– KNUT EGIL SOIBAKKE MO
Ingeniør i Sweco
Sweco 100 år.
Les flere reportasjer om historien bak Sweco:
© 2021 Sweco AB