– gull, gråstein og Oslos fineste utsikt
Postgirobygget
Posthuset, tidligere og på folkemunne fortsatt kalt Postgirobygget, stod ferdig på Vaterland i Oslo i 1975 – noen lange steinkast fra Bjørvika.
På det tidspunktet het Sweco Norge Grøner, og det var Grøner som hadde bygge- og prosjektledelse for det som skulle bli Oslos kanskje mest omdiskuterte og utskjelte bygg. Byen var klar for slengbukser, men ikke for høyhus.
- Jeg synes Postgirobygget var veldig stygt før faceliften, men samtidig monumentalt og interessant. Jeg vet ikke om det er sant, men jeg hørte rykter om at arkitekten nærmest ble ”mobbet til døde”, sier Arne Hurlen, frontfigur i bandet Postgirobygget.
Sweco har flere høyhus på CV-en, men Postgirobygget er antageligvis det mest kjente. Bygget ble oppført etter tegninger av arkitektene Odd Borgrud Pedersen og Rolf Christian Krognes, og ble tatt i bruk i 1976. I sin opprinnelige form var Postgirobygget 85 meter høyt med 20 etasjer – og var med det Norges høyeste bygning. Det hadde det status som frem til 1990, da det 117 meter høye Oslo Plaza steg til himmels på nabotomten.
- Postgirobygget er på mange måter et visjonært prosjekt, og ble Oslos første høyhus. Jeg er tilhenger av høyhus – og for meg handler det om en litt dramatisk skala i byrommet. Jeg har selv bodd i storby omgitt av høyhus, og har blitt glad i denne type byrom. Det er morsomt at Sweco var involvert i byggingen av Postgirobygget, og at vi har kan skilte med kompetanse på høyhus inhouse i Norge, sier Johannes Goa Ludvigsen, leder for byutvikling i Sweco.
FOTO: PixelCo
«Jeg er tilhenger av høyhus – og for meg handler det om en litt dramatisk skala i byrommet.»
– JOHANNES GOA
leder for byutvikling i Sweco
Osloskam
Postgirobygget var med sine flate tak og vegger, og sin brunaktig fasade, forhatt fra dag én. Arkitektene ble hetset og utskjelt for det etter norske forhold enorme bygget, og det ble raskt gjengs blant osloborgere å mene at bygget var en skam for byen.
-Høyhus kan, tross sin skala, være inkluderende bygninger. Det handler om hvordan det skapes kontakt med omgivelsene på bakkeplan. De beste eksemplene har store og generøse lobbyer i de nederste etasjene, gjerne tilgjengelig for folk flest. Jeg savner en plass eller park rundt Postgirobygget, det har ikke landet godt i byen. Det er tydelig inspirert av internasjonale idealer, både i bygningens fasadeutrykk og detaljering, men mangler de elegante proporsjonene. Heldigvis er området i ferd med å heve seg, og bygget har fått noe som kan ligne en forplass, sier Johannes.
Ikke hus forbi
At Postgirobygget kanskje fungerte godt som bygg, var ikke osloborgerne så opptatt av. Bygget vekket mye følelser, for det meste negative. Mens noen mente bygningen ikke hadde livets rett og burde rives, ble andre allikevel så inspirert av bygget at det ble musikk av det.
DA OSLO BLE VOKSEN: Postgirobygget har vekke følelser, helt fra starten av. FOTO: Ukjent fotograf/ Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens Arkiv og bibliotek
FOTO: Tore Sætre/Wikimedia
«Vi vurderte å kalle bandet noe annet, men kom til at det ville vært idiotisk det også.»
– ARNE HURLEN
Vokalist i Postgirobygget
STØRST FØRST: I sin opprinnelige form var Postgirobygget 85 meter høyt med 20 etasjer – og var med det Norges høyeste bygning. FOTO: PixelCo
- Faktisk var det to demo-CDer fra 1995 som ble oppkalt etter bygningen. De ble veldig populære, plateselskaper ringte og ville gi det ut på årntli, og da melis kom ut i 1996 satt liksom sangene fast i navnet. Vi vurderte å kalle bandet noe annet, men kom til at det ville vært idiotisk det også, forteller Arne.
Selve ideen fikk frontfiguren i morgenrushet på 90-tallet.
- Bakgrunnen for valget av Postgirobygget som prosjekttittel på disse platene var todelt, jeg hørte en pønkelåt som russ der vokalisten hylte Postgirobygget i refrengene, og jeg hadde sommerjobb som medførte at jeg måtte ta toget til Oslo S. Hver morgen satt jeg og halvsov med hodet mot ruta og så denne bygningen. Det var ironiens tiår, og jeg fant stor glede i rare og idiotiske ting, fortsetter Arne.
Gull av gråstein
Med slagere på løpende bånd ble Postgirobygget et bandnavn som festet seg hos hvermannsen – og etter hvert var bandet blitt langt mer kjent enn bygget.
I 2000 skiftet bygget Postgirobygget navn til Posthuset, i forbindelse med at Entra kjøpte bygget av Posten Norge. Samtidig med overtakelsen ble det utlyst en arkitektkonkurranse med det formål å gjøre det utskjelte bygget om til et funksjonelt kontorbygg.
I 2003 ble bygget renovert og fikk syv nye etasjer som ble splittet i to tårn, sammenføyd av et smalere midtparti. Faceliften stilnet kritikken mot utseende noe.
- Etter ombyggingen og påbyggingen har Postgirobygget noen estetiske kvaliteter. Det er ikke så stutt lenger, sier Johannes.
«Høyhus kan, tross sin skala, være inkluderende bygninger.»
– JOHANNES GOA
leder for byutvikling i Sweco
Hvordan kunne vi la dette skje?
På tross av renovering har Posthuset fortsatt rykte på seg som Norges styggeste bygg. Veldig mye har riktignok blitt bygget i Oslo siden Postgirobygget dukket opp på 70-tallet, og mange synes tydeligvis mye av det er stygt – kanskje også styggere enn Posthuset. Det skulle komme for en dag i 2021, som skulle vise seg å bli opprørets år mot stygg arkitektur.
Det begynte med Instagramkontoen Arkitekturopprøret Norge som postet før og etter-bilder av bygninger. Skaperne av kontoen ønsket å sette søkelys på hvor fint man bygget tidligere versus hvor trist og grusomt det meste som bygges i dag er – og mente at utbyggere og arkitekter ikke tar hensyn til hvor mye folk faktisk bryr seg om det som bygges.
Kontoens raskt voksende følgerskare ble kanskje et bevis på det. Debatten om dagens arkitektur flyttet seg i hvert fall over i media og eskalerte i ståhei. Hvordan kunne vi la dette skje? Stygg arkitektur var et folkehelseproblem – vi blir psykisk dårlige av å leve i det.
- Jeg synes Arkitekturopprøret er veldig positivt. Det er bra med engasjement, og det at folk blir mer bevisste vil lede til bedre arkitektur, sier Johannes.
Monumentalt
I dag er Posthuset Oslos nest høyeste og Norges tredje høyeste bygning med sine 112 meter og 26 etasjer. Hvor estetisk bygget er, kan vel kort oppsummeres å være diskuterbart – men det skiller seg i det minste ut og bidrar med det kanskje til å skape nettopp identitet.
- Jeg pleide å si at vi sannsynligvis er det eneste bandet i verden som har fått et 24 etasjes monument reist etter seg – du har sikkert sett det, like ved Oslo S, ler frontfiguren i Postgirobygget.
Sweco 100 år.
Les flere reportasjer om historien bak Sweco:
© 2021 Sweco AB