Når Sweco fyller 100 år, er det i en tid da ordet olje har fått en noe skamfull klang. Men verken Norge eller Sweco hadde vært det samme foruten de verdifulle hydrokarbonene i Nordsjøen.

På dypt vann

Rundt tusenårsskiftet begynte det å blåse en grønn bris innover norskekysten. Det norske oljeeventyret nordmenn hadde snakket så stolt av i middagsselskaper de siste 50 årene, begynte sakte å skiftes ut med mer tidsriktig prat om klima og bærekraft. Men Norge ville ikke vært i nærheten av det samme uten oljen – eller uten hjelp fra kløktige ingeniører til å utvinne den.

Offshoreutbyggingen har bidratt til å skape en høy faglig kompetanse i norske ingeniørmiljøer – og alt fra rådgivende ingeniører og forskningsinstitutter, til norske verksteder og entreprenører, har gjort en betydelig innsats for å utvikle dagens hardføre oljeplattformer.

– Olje- og gasseventyret har lagt til rette for dagens økonomiske samfunn og skapt enorme verdier til Norge, og har hatt stor innvirkning på vår sosialdemokratiske levemåte. Historien skal vi alle være stolte av og teknologien har lagt fundamentet for dette – og kunnskapen tas med videre til å skape nye industrieventyr innen nye energikilder, sier Rune Hovda, tidligere leder for Industri og offshore i Sweco.

FOTO: Norsk Oljemuseum

«Olje- og gasseventyret har lagt til rette for dagens økonomiske samfunn og skapt enorme verdier til Norge, og har hatt stor innvirkning på vår sosialdemokratiske levemåte»

– RUNE HOVDA
tidligere leder for Industri og offshore i Sweco

FOTO: Norsk Oljemuseum

Nede på bunnen av det mørke hav

Norges oljeeventyr begynte for alvor med funnet av Ekofisk i 1969 – som viste seg å være et av de største oljefeltene som noen gang er funnet til havs. Produksjonen fra Ekofisk startet i 1971 – og i årene etterpå ble det gjort en rekke store funn av felt som Statfjord, Oseberg, Gullfaks og Troll.

På den tiden het Sweco Grøner og var et ingeniørselskap spesielt kjent for sin råskap på utbygging av dammer og vannkraft. Med funnene av olje og gass under Nordsjøen og sin solide kunnskap på bygging av store betongkonstruksjoner, begynte Grøner å drodle rundt hvordan man kunne utnytte sin kompetanse for prosjektering og bygging av plattformer for olje- og gassutvinning.

Plattformene tjener som basis for boring, produksjon og midlertidig lagring av olje og gass – samt for servicefunksjoner og innkvartering. Plattformkonstruksjonene har form av store bøyer – det vil si enten som delvis neddykkede, flytende konstruksjoner forankret i sjøbunnen eller som tårnliknende konstruksjoner som står på bunnen. De utføres i stål eller armert betong, eller i en kombinasjon.

Nytenkningen bar frukter: Grøners lange erfaring med konstruksjonsteknikk, vær- og vannpåkjenninger på byggverk langs norskekysten, samt omfattende erfaring fra bygging av store norske damkonstruksjoner, la grunnlaget for utvikling, prosjektering og byggoppfølging av de nye, krevende betongplattformene.

Siden den gang har Grøner deltatt i prosjektering av mange av betongplattformene som har blitt installert på den norske kontinentalsokkelen, samt de første ståljacketene.

BETONG I BUNN: Illustrasjon av Norwgian Contractor sitt condeep-konsept, Draugen. Ill: Norsk Oljemuesum.

Lære å svømme

Grøners første oppdrag i Nordsjøen startet i 1973, og innebar kontroll av Condeep I og II. I begynnelsen ble arbeidet utført av byggavdelingen, og ved årsskiftet ble firmaet engasjert i beregningen- og konstruksjonsarbeidene for flere Condeep-plattformer.

Dette bidro til at Grøner etablerte en egen offshoreavdeling med kompetanse innen strukturanalyse, databehandling og dimensjonering. Etter hvert utviklet kompetansen seg også til marin prosjektering, vektkontroll, finite element-analyser, dataassistert konstruksjon, samt materialteknologi, kvalitetssikring og kvalitetskontroll. Denne kompetansen dannet basis for videreutvikling i Nordsjøen.

Arbeidet i avdelingen utviklet seg også i ulike samarbeidskonstellasjoner. Helt fra 1974 var prosjektering av betongunderstell til plattformene en viktig utviklingslinje. I starten var Dr. techn Olav Olsen Grøners viktigste samarbeidspartner, men i 1980 kom også Multiconsult med.

I 1978 dannet de tre sammen firmaet Norwegian Offshore Consulting. Grunnlaget for samarbeidet var en rammeavtale inngått med Norwegian Contractors. I 1983 trakk Dr. techn Olav Olsen seg ut, mens Multiconsult og Grøner fortsatte samarbeidet om betongunderstellene frem til 1994.

I dag har alle de tre firmaene fortsatt et forhold til betongplattformer gjennom samarbeid med Aker Solutions, som i dag driver videre den tidligere virksomheten til Norwegian Contractors.

FOTO: Norsk Oljemuseum

Under de syv hav?

I 2003 fikk kunnskapen bein å gå på gjennom offshore-prosjekter i Russland, Spania/Italia og Canada.

– Vi revitaliserte den gamle kunnskapen som Grøner hadde ivaretatt da det ikke ble bygget betongplattformer. Vi bygget en ny prosjektkultur basert på gammel kjernekompetanse innen analyse og design av betongplattformer. Det ble en ny kraft i selskapet og selskapet økte igjen antall ansatte, sier Rune.

Arbeidsfellesskap GMAO ble etablert av de samme firmaene som beskrevet ovenfor, samt Aas Jakobsen. Noen av prosjektene Sweco jobbet med var Sakhalin I og II utbyggingene, Hebron, samt Adriatic LNG terminalen. Her bidro Sweco i Sverige med spesialkompetanse innen 3D modellering. Ellers jobbet Sweco på alle prosjektene for Aker Solutions i perioden 2004-2007.

– Det var et spennende faglig samarbeid med flinke spesialister innen fagfeltet. Vi var et stort apparat som produserte arbeidsgrunnlag på løpende bånd, og det var god teamfølelse.

Utover dette jobbet Sweco også med spesialisttjenester inn jacket og topside analyse/design. Oppgaver knyttet til landanlegg var også en del av ny virksomhet, type Kolsnes wtc. Oljeterminalutredning på Veidnes var siste referanse på denne fronten sammen med firmaet Aibel.

Nytenkning

Petroleumsnæringen har i dag større betydning for norsk økonomi enn noen gang, og det vil den fortsette å ha i lang tid fremover. I takt med at produksjonen har minket fra flere av de store feltene, har samtidig flere nye, mindre felt kommet til. At det fortsatt er store gjenværende ressurser og nye betydelige utbyggingsprosjekter på gang, betyr ikke at man ikke tenker bærekraftig.

– Bærekraft har alltid vært fokus for ingeniører, og for Sweco startet dette rundt år 2000. Før dette brukte man andre begreper som optimalisering knyttet til kostnader og løsninger, men bransjen hadde ikke standardiserte klimautslipp-prosesser som i dag. Den gangen var det også stort fokus på sikkerhet, som kunne legge til rette for ekstreme miljølaster som krever høy materialkvalitet.

Oljeutvinningen har med andre ord ikke bare vært viktig for å skape velferdssamfunnet Norge, men i stor grad også bidratt til høy kompetanseutvikling og innovasjon – som man stadig bygger videre på.

Olje- og gasseventyret som revitaliserte seg skapte en prosjektkultur og samhold, og dette samholdet eksisterer fortsatt. Teknologien har vi tatt videre inn mot flytende vindturbiner og store fjordkryssinger med offshore-fundamenter, avslutter Rune.